Arild Kirkebøen vil være tilgjengelig hele dagen om noen er interessert i en prat om tilbygg, anneks, bod, badstue, befaring eller annet.

Er du interessert? Gjør en avtale på ak@aalhytta.no  eller 91123703

Strøm gir full uttelling

I dette regnestykket baserer vi oss på Norgespris, 0,92 kroner per kWh, inkludert nettleie fra Føie, påslag på 3 øre kw/t og merverdiavgift. (Påslag varierer noe avhengig av leverandør)

Panelovner og annen elektrisk oppvarming utnytter energien så godt som 100%, slik at all strømmen du betaler for blir til varme i rommet.

Resultatet er enkelt: 1 kWh varme koster 92 øre.

Ved gir lun varme – men til en noe høyere pris

Bjørkeved er en klassiker. Regnestykket er basert på en billig 15-kilossekk (40 liter),  kr 69,- Men, hvor mye varme får du egentlig for pengene?

• Pris per kilo: 69 kr / 15 kg = 4,60 kr/kg
• Energiverdi for tørr bjørkeved (20% fuktighet): 4,2 kWh/kg
• Virkningsgrad i moderne vedovn: ca. 80 % = Brukbar varme: 3,36 kWh/kg
• Pris per kWh varme: 4,60/3,36 = 1,37 kr/kWh

Det betyr at i dette tilfellet er strømmen om lag 33 % billigere enn vedfyring.

Når blir veden like billig som strøm?

Utfordringen med å sammeligne pris på strøm kontra ved, er at ved oppgis oftest i liter. Man har derfor et dårlig grunnlag for sammenligning. Tar vi utgangspunkt i den mest solgte sekkstørrelsen, 40 liter (15 kg) med bjørkeved, må den koste maks kr 46,-, eller kr 3 per kg. Først da blir denne sekken med ved like økonomisk lønnsom som panelovner.

Maksimumspris andre alternativer:

• 60 liter (22 kg): Kr 66,-
• 1000 liter, løst stablet (300 kg): Kr 900,-
• 1000 liter, tett stablet (350 kg): Kr 1050,-
• 1500 liter, løst stablet (450 kg): Kr 1350,-
• 1500 liter, tett stablet (500 kg): Kr 1500,-

Det enkle svaret er derfor:

Med Norgespris på strøm skal det godt gjøres å fyre billigere med ved. Du må enten ha en gullavtale med en lokal vedforhandler, eller ha tilgang til skog eller noen stokker og gjøre all jobben selv. Har du varmepumpe så har det i realiteten aldri vært økonomisk smartere å fyre med ved.

Men, det jo grunner til å fyre med ved, eller?

Hyttelivet handler om langt mer enn praktiske avgjørelser, spinking og sparing. Selv med Norgespris er det kanskje flere grunner til å fyre opp i vedovnen på hytta:

• Stemning: Vi skal jo ha stemning, hygge og trivsel på hytta. Flammene og lukten av ved gir en deilig hytte-hygge.
• Rask varme: Har du glemt å «ringe hytta varm», eller vil ha kjapp varme til morrakaffen? En vedovn varmer opp hytta kjapt og effektivt.
• Trygghet: Skulle strømmen bli borte i timer og dager når det er bitende kaldt ute så er en vedovn kjekk å ha.

Fakta:

Hvis behov for eiendomsmeglerhjelp treffes Ørjan Skaret på mobil: 952 26 805 eller
e-post: orjan.skaret@aalhytta.no

Hyttefeltet – Nautskardfjellet

Startpunktet er krysset Solheimsveien–Tiurbakken. Følg veien derfra til Sørbølseter, og ta til venstre oppover veien når du kommer dit. Ved den øverste hytta (rød, på høyre side) går det sti bort til Lielva (om det er folk på hytta, spør gjerne om det er greit at du går over tunet; alternativt kan du gå litt forbi hytta og ta ned til høyre til du finner stien). Kryss elva (grei i tørre perioder, litt mer krevende ved høy vannføring), og følg stien rett videre til du møter en sti som går ca 90 grader til venstre. Følg denne nordover til stidele rett før en større bekk (som du kan høre, men ikke se). Ta stien mot til fjells.

Følg stien oppover langs bekken. På omtrent 1070 moh flater terrenget ut, og bekken kan følges videre i nordøstlig retning mot et lite tjern på 1175, rett sør for toppen.  Derfra går du rett opp brattbakken til venstre (ca 340 grader nord for kompassnerdene). Når terrenget flater ut, ser du varden på Nautskardfjellet (1224 moh). 

Nautskardfjellet – Fiskevatnhytta

Fortsett fra varden på samme kurs (altså 340 grader nord), først i lett kupert terreng på høyde med varden, og deretter nedover i lettgått terreng, til du møter den blåmerka Vassfarstien mot Storekrak. Følg stien nordvestover til du kommer til hytta ved Fiskevatna (dette er navnet som er brukt lokalt; i turkart står det Fisketjernet), som ligger rett ved siden av stien. Her er det fint å raste, bade og fiske. Fiskekort kjøper du på Vipps nr. 553092 (Foreningen Hedalsfjella). 

Hytta blei satt opp tidlig på 1900-tallet av Elling Fekjær (1868 – 1957) fra Hedalen. En informasjonsplakat på hytteveggen, skrevet av Fekjærs barnebarn med samme navn, forteller om hyttas historie, og at det var godt med fisk i disse vannene fram til sur nedbør tok knekken på den på 1970-tallet. Fra 1980-tallet har vannene blitt kalka, og det er igjen fisk å få her.

Fiskevatnhytta – Bogen – Hyttefeltet

Fra hytta følger du stien videre mot Storekrak, ned i området som heter Bogen. Etter ca 1,5 km  går det en gammel (for det meste varda, men lite synlig) sti på tvers over til den blåmerka stien fra Storekrak til hyttefeltet. Dette er trolig en gammel sti mellom Kroksetra i Bogen og Fiskevatna. For å komme inn på denne stien, tar du av til venstre der terrenget flater ut (her ligger det ei myr på venstre side) og hold deg på samme høyde i terrenget rett mot vest. Etter et par hundre meter dukker det opp mer eller mindre synlige varder, som kan følges til du møter blåstien mot hyttefeltet. 

Et enklere veivalg, men som gir flere høydemeter både opp og ned, er å følge den blåmerka stien videre til du møter stien fra Storekrak til hyttefeltet. Dette alternativet gir også et par kilometer ekstra på triptelleren. 

Uansett hvilken rute du velger, går returen på blåstien fra Storekrak via Fekjaløken til hyttefeltet. 

Pressemelding fra Flå kommune: Reguleringsplan for Solheimseter 2

Kommunestyret i Flå har godkjent reguleringsplanen for Solheimseter 2 hyttefelt. Planen åpner for 30 fritidshus.

Området litt sør for Fekjaløken består av utmark og skog med noe myrområde. Hyttefeltet ligger langs Solheimselvi med tilkomst fra privat vei. 

Kommunestyret godkjende planen etter opplysningar om at utbygger er i dialog om veiløsning tilknyttet eksisterende tilkomstvei. Dermed er det ingen privatrettslige problemer med tilkomsten.

I kommunedelplanen for Flå kommune er planområdet regulert som framtidig LNFR-område med sprett fritidsbygging. Det er i følge saksutredningen ingen eksisterande nye reguleringsplaner i området. Planen er heller ikke i konflikt med statlige eller regionale planer og retningslinjer.

Alle tomtene skal planlegges med middels/høy sanitærteknisk standard med fellesløsning for vann og avløp og utslippsfrie toaletter. Det kan bygges en hovedbygning på inntil 150 kvadratmeter på hver tomt, og bod, uthus, garasje eller anneks med totalt tre bygg.

Det er tidligere gjennomført arkeologiske undersøkelser i planområdet, men ikke funnet kulturminner eller kulturmiljø i nærheten av planområdet.

Jeg har prøvd å komme i kontakt med teknisk sjef i Flå kommune og grunneier uten å lykkes.

For oss vil dette få store konsekvenser. Støy i forbindelse med bygging er noe vi alltid har hatt så det lever vi med. Det som derimot kommer til å bli en utfordring er økt trafikk gjennom hyttefeltet, da spesielt bort Solheimsvegen og opp Tiurbakken.

Når det gjelder stien opp til fjellet kan det se ut som om den slutter å eksistere i dagens form, men at vi på sikt får grusvei nesten hele veien opp til Fekjaløken. Den eksisterende skitrasén vil også bli berørt.

Dette kan vi ikke bare stilletiende akseptere. Hva gjør vi?

Listen inneholder i skrivende stund 46 adresser med tilhørende telefonnumre. Det betyr at vi kun er halvveis for å nå full dekning.

Hvis du ikke står oppført, men gjerne vil: Legg igjen adresse og telefonnummer som kommentar i bunn av denne artikkelen.

Telefonlista finner du ved å gå inn på «Kontaktliste» i menyen. Link øverst på siden du kommer til.

Sørbølfjell hyttefelts telefonliste

Felles for alle er at de deler villig vekk bilder fra turer, interiør og designdetaljer, utvendige snekkerarbeider, bålplasser, smått og stort som kan være til inspirasjon for mange.

Under ser du seks poster fra forskjellige nabohytter. To av hytte-kontoene er lukket og kan ikke vises på denne måten. Du kan se kontoene ved å klikke deg inn på Blåbærhytta og Ingridbu.

Hvorfor?

Det er mange grunner til at vi nå velger å utvide porteføljen vår med en hjemmeside:

• Med en hjemmeside når vi absolutt alle. Alle er ikke på Facebook, og populariteten og oppslutningen til den gamle kjempen er synkende. Spesielt hos de yngste som stort sett er totalt fraværende.
• Med en hjemmeside blir det superenkelt å finne det man leter etter.
  • I toppmenyen finner du informasjonssider om alt tenkelig: Jakt og fiske, redskapsboden, renovasjon, ut på tur, vannverket, vei og brøyting, velforeningen, kontakter og telefonlister.
  • Alle innleggene er koblet til temaer som: Dugnad, brøyting, gjør det selv, jakt, redskapsbod, tur vann og avløp, vei og grøfter, kart… Det betyr at med ett klikk på «Tur» så får du opp alle poster skrevet om temaet.
  • Innleggene på forsiden og seksjonssider er kronologisk sortert, nyeste øverst, alltid,
  • Du kan gjøre et fritekstsøk i toppmenyen.
  • Du kan finne poster etter dato
• Med en egen hjemmeside har vi full kontroll på eget innhold. Det er mange som bidrar med godt, underholdende og informativt innhold på Facebook-gruppen. Men hva skjer om en eller flere av de største bidragsyterne slår opp med Facebook? Alle postene forsvinner da fra gruppa. Og hva skjer om Facebook gjør store endringer som velter mye av det vi har i dag, eller om de, som flere store aktører før dem, låser døra og finner på noe helt annet?
• Med en egen hjemmeside kan vi sende deg et push-varsel når det virkelig gjelder. Å få en viktig beskjed tidsnok kan være ganske viktig. Kokevarsel, strømbrudd og ødelagt infrastruktur grunnet regn, ras eller flom. Vi har støtte for push-varsel på iPhone, Mac/Windos og venter på at Android åpner porten så de også kan innlemmes. Les mer om hvordan du kobler deg til pushvarsler her.
• Med egen hjemmeside kan vi dele informasjon.
  • Nye hytteboere som lurer på alt.
  • Leietagere som er interessert i turterrenget og lurer på det med avfallsortering.
  • Gjester som lurer på hvordan det funker med bompassering.
• Med egen hjemmeside har vi full kontroll på absolutt alt. Vi har nemlig mekka’n sjæl.

Hvordan?

En hjemmeside er død uten påfyll av nytt innhold og oppdatering av gammelt. Det betyr at noen har en jobb å gjøre for at dette skal bli en levende informasjonskanal.

Planen er at styret, eller mer presist: de i styret som synes dette er gøy, legger ut informasjon av allmenn interesse på hjemmesiden og linker opp sakene i Facebook-gruppen. Da dette er velforeningens kanal, er den åpen for alle med skrivekløe som ønsker å ha en liten lokalavis å formidle budskapet sitt i. Saker som omhandler nye turer og stier, kart og turapper, gjør det selv og hjemmemekk, ørret i Store Veåstjern, hamstring og oppskrifter og alt annet mellom himmel og jord.

Det er lagt ut et knippe av de nyeste Facebook-postene på hjemmesiden for å gi et inntrykk av hvordan dette blir. Flere vil legges over etter hvert.

Hva synes du?

Klikk deg litt rundt på hjemmesidens infosider og artikler. Var det nyttig, noe som mangler, lett/vanskelig å finne fram? Kom så tilbake hit og legg igjen en liten ufiltrert kommentar i kommentarfeltet under.

Prates