I Norge har vi alltid vært opptatt av det koselige lyset, spesielt på hytta. Når solen har gått ned, vinden rusker i veggene og mørket senker seg utenfor vinduene, er det lite som slår følelsen av varmt lys inne. Før i tiden var det stearinlys og parafinlamper som skapte stemningen. Senere tok glødetrådpærene over – med et lys som opplevdes naturlig, varmt og levende.

I dag har LED-lys erstattet både parafinlamper og glødetrådspærer. Men hvordan påvirker det egentlig stemningen?

Glødetråd – varmt lys som ble varmere når du dimmet

Glødetrådpærer hadde en lav fargetemperatur, vanligvis rundt 2700 kelvin ved full styrke. Når man dimmet dem ned, skjedde noe helt spesielt:
Lyset ble enda varmere, mer gyllent – ofte ned mot 2200 K eller varmere. Det er denne effekten mange forbinder med «ekte kos».

I tillegg hadde glødepærer:

• Svært god fargegjengivelse (CRI ≈ 100)
• Et kontinuerlig spekter uten «hull» i fargene
• Myke skygger og naturlig lys

LED – effektivt, men ikke alltid stemningsfullt

Vanlige LED-pærer er svært energieffektive og har lang levetid, men de oppfører seg annerledes enn glødepærer:

• De har fast fargetemperatur (f.eks. 2700 K)
• Når de dimmes, blir de bare svakere – ikke varmere
• Resultatet kan oppleves som grått, kjølig eller «livløst» lys

Dette er grunnen til at mange opplever at LED-lys blir kaldere i stemning når de dimmes, selv om kelvin-tallet på papiret er det samme.

Dim to warm – LED som etterligner glødepæra

Her kommer dim to warm inn som en nøkkelteknologi for koselig belysning.

Dim to warm-LED er konstruert slik at:

• Lyset starter på ca. 2700 K ved full styrke
• Når du dimmer ned, synker fargetemperaturen gradvis
• Ved lav dimming kan lyset være 2200–2000 K, eller enda varmere

Resultatet er et lys som:

• Føles naturlig og levende
• Gir samme varme glød som stearinlys og glødetrådpærer
• Passer perfekt til hytter og kveldsbelysning

Fargegjengivelse – mer enn bare kelvin

Kelvin sier noe om hvor varmt eller kaldt lyset er, men ikke hvordan fargene som belyses faktisk ser ut. Her er fargegjengivelse minst like viktig.

CRI (Ra-verdi)

• Angir hvor korrekt farger gjengis
• Skala fra 0 til 100
• CRI 90+ anbefales for oppholdsrom og hytter

R9 – den glemte verdien

• Måler hvor godt lyset gjengir mettet rødt
• Viktig for:
  • Hudtoner
  • Treverk
  • Tekstiler
  • Levende interiør
• Mange billige LED-pærer har lav R9, selv om CRI virker høy

Kort sagt:
Se etter LED-pærer med CRI ≥ 90 og god R9-verdi.

CU-verdi – komfort for øynene

CU-verdi (Comfort/Unified glare) sier noe om hvor behagelig lyset er å se på. Lav CU-verdi betyr:

• Mindre blending
• Mykere lys
• Bedre komfort, særlig om kvelden

Dette er spesielt viktig på hytta, der:

• Lysnivåene ofte er lave
• Øynene er mer følsomme
• Stemning er viktigere enn maksimal lysstyrke

Hva bør du velge for hytta?

For å bevare den klassiske, norske hyttefølelsen anbefales:

• Dim to warm LED, lyspærer, downlights, spotter og benkebelysning
• Lav kelvin ved dimming (ned mot 2200 K)
• CRI 90+, gjerne med god R9
• Lamper og armaturer med lav blending, skjult lyskilde.
• Kombiner gjerne med stearinlys for ekstra dybde

Konklusjon

LED-lys trenger ikke å være kaldt eller stemningsløst. Med riktig teknologi kan moderne LED faktisk gjenskape – og i noen tilfeller forbedre – den varme, koselige følelsen vi forbinder med hytteliv, glødetråd og levende lys.

Det handler ikke bare om watt og lumen, men om:

• Kelvin
• Dimming
• Fargegjengivelse
• Komfort

Riktig lys gjør mørke kvelder lysere – på den gode, varme måten.

Hvis man leser gjennom detaljreguleringsplanen for Solheimseter så er det meste som står der ment for utbygger. Men, vi finner også noen punkter verdt å merke seg som angår oss hytteeiere.

• Terrasse: Samlet BYA for terrasse/platting pr. bygning er inntil 25 % av byggets BYA. Rekkverk/svalgang o.l. skal være bygget og vedlikeholdt på en slik måte at det ikke kan skade eller stenge husdyr inne.
• Farge: Bygningenes utforming, farge og materialvalg skal ha en god tilpasning til terreng og omgivelser. Fasadene skal ha tremateriale, eventuelt med innslag av naturstein. Det skal nyttes fortrinnsvis mørke avdempa tjære- eller jordfarger, eller naturlig grånende utvendig på bygningene.
• Anneks og uthus/garasje skal tilpasses hovedbygget med hensyn til materialvalg, form og farge.
• Gjerde: Inntil 25 % av tomta kan gjerdes inn. Gjerde skal være laget av trevirke og skal ikke ha en høyde over 1,2m. Gjerde skal være bygget og vedlikeholdt på en slik måte at det ikke kan skade eller stenge husdyr inne.
• Flaggstenger er ikke tillatt.

– Få snøen vekk fra huset før den smelter og lager fuktproblemer, advarer han. 

Husets kledning er designet for å håndtere fuktighet, men dette forutsetter at luftspaltene mellom kledningen og vindpappen er åpne for å sikre ventilasjon. Tettes disse, oppstår kondens og vannskader som kan skade både maling og treverk.

– Det kan skape skader i malingsfilmen og råteskader over tid. Spesielt gjerne skjer dette i vær med skiftende temperaturer, sier Per Myhre, teknisk sjef hos malingsleverandøren Nordsjö.

Morten Berg fra Alcro Norge er enig i bekymringene. 

– Det er ikke heldig at det ligger en masse snø utetter husveggen. Det er ikke godt for malingen. Dessuten vil snøfonnene tette luftingen bak kledningen» sier han. Han understreker at selv om snø har en isolerende effekt, kan den forårsake store kostbare skader. 

Med potensialet for at gammelsnø kan produsere hundrevis av liter smeltevann per kvadratmeter, er tiden inne for å gripe snøskuffen. En godt vedlikeholdt fasade tåler vann, men konstant eksponering for fuktighet kan være ødeleggende. Nå er det viktigere enn noen gang å ta grep og sikre husets integritet mot vinterens utfordringer.

Kilde: Pressemelding fra IFI, Informasjonskontoret for farge og interiør

I bunn av Solheimsvegen, der du ser det store garasjebygget på høyre hånd på vei oppover, ligger Solheim gård. Her har Olav Gislerud produsert og solgt juletrær siden 1968. I 2022 ble han, eller rettere sagt avlingen, nominert til Norges fineste juletrær.

Med en av Norges beste juletreprodusenter som nærmeste nabo er det ingen unnskyldning for ikke å kjøpe seg et lokalt tre til jul. Et tre som både er født og oppvokst på Gulsvik.

Hvis Olav Gislerud er på plass på gården så hjelper han deg selvsagt med alt som trengs. Hvis han ikke er på plass så kan du hugge deg et tre selv. Det er i feltene nær garasjen du kan velge deg et tre. Trærne som er egnet som juletrær er merket med røde og hvite, eller gule og svarte plastbånd.

Prisen for et tre i normal størrelse er kr 400,- for gran og kr 500,- for edelgran. Summen vippses til 91342982

Brøytestikker og måking

Vil du ha veien inn til hytta måkt må det settes opp brøytestikker. Har du ikke gjort det enda så kan de hentes ved velkomstskiltet. Brøyting bestilles i appen «Hyttetjenester». Mere om dette kan du lese på infosider Vei og brøyting.

Utekran

• Har du frostfri kran skal det holde å fjerne koblinger, stenge krana og sjekke at vannet i røret renner ut etter stenging.
• Har du vanlig kran så fjern koblinger, steng vannet til utekrana med lukkeventilen inne og åpne opp utekrana for å slippe ut eventuelt vann i røret. Krana kan med fordel stå åpen gjennom vinteren.

Bortsett fra ovennevnte så er det vel ikke stort annet å gjøre enn å skrape av klisteret på påskeskia, fylle opp Kvikk-lunsj og vedlagrene og ha en fortreffelig vinter.

Innetemperatur og ventilasjon

Husk å ikke ha det for kaldt i hytta når du er bortreist. Laveste anbefalte innetemperatur i hytta er 10 grader i alle rom. Hovedårsaken til dette er at kjøleskap/kombiskap kan bli ødelagt ved lavere temperatur. Temperaturen langs ytterveggene er lavere enn temperaturen midt i rommet. Husk derfor å la benkeskap/-skuff under kjøkkenkum og oppvaskmaskinen stå med åpent når du ikke er på hytta hvis disse står mot yttervegg. Andre årsaker til at varmen bør stå på er:

• Panel og heltre gulv kan sprekke grunnet for stor endring i temperatur og fuktighet
• Det kan forårsake fukt- og kondensproblemer
• Vannrørene, oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel kan fryse

Selv om det er vinter må man ikke glemme å lufte litt. Manglende ventilasjon er hovedårsaken til kondens på vinduene, dårlig inneklima og i verste fall mugg, råte og høy radonkonsentrasjon. Det anbefales også å la noen lufteventiler og innerdører stå åpne når man ikke er på hytta.

Subbusen blir steinhard og vanskelig å bruke hvis den blir liggende over vinteren og dyngende blir derfor fjernet før frosten setter inn. Har du behov for subbus til eget prosjekt er det flott om du henter det snart.

Det ligger en dynge ved velkomstskiltet til feltet og en ved renseanlegget i Myrullvegen.

Lars Frode Haugen