Arild Kirkebøen vil være tilgjengelig hele dagen om noen er interessert i en prat om tilbygg, anneks, bod, badstue, befaring eller annet.

Er du interessert? Gjør en avtale på ak@aalhytta.no  eller 91123703

I Norge har vi alltid vært opptatt av det koselige lyset, spesielt på hytta. Når solen har gått ned, vinden rusker i veggene og mørket senker seg utenfor vinduene, er det lite som slår følelsen av varmt lys inne. Før i tiden var det stearinlys og parafinlamper som skapte stemningen. Senere tok glødetrådpærene over – med et lys som opplevdes naturlig, varmt og levende.

I dag har LED-lys erstattet både parafinlamper og glødetrådspærer. Men hvordan påvirker det egentlig stemningen?

Glødetråd – varmt lys som ble varmere når du dimmet

Glødetrådpærer hadde en lav fargetemperatur, vanligvis rundt 2700 kelvin ved full styrke. Når man dimmet dem ned, skjedde noe helt spesielt:
Lyset ble enda varmere, mer gyllent – ofte ned mot 2200 K eller varmere. Det er denne effekten mange forbinder med «ekte kos».

I tillegg hadde glødepærer:

• Svært god fargegjengivelse (CRI ≈ 100)
• Et kontinuerlig spekter uten «hull» i fargene
• Myke skygger og naturlig lys

LED – effektivt, men ikke alltid stemningsfullt

Vanlige LED-pærer er svært energieffektive og har lang levetid, men de oppfører seg annerledes enn glødepærer:

• De har fast fargetemperatur (f.eks. 2700 K)
• Når de dimmes, blir de bare svakere – ikke varmere
• Resultatet kan oppleves som grått, kjølig eller «livløst» lys

Dette er grunnen til at mange opplever at LED-lys blir kaldere i stemning når de dimmes, selv om kelvin-tallet på papiret er det samme.

Dim to warm – LED som etterligner glødepæra

Her kommer dim to warm inn som en nøkkelteknologi for koselig belysning.

Dim to warm-LED er konstruert slik at:

• Lyset starter på ca. 2700 K ved full styrke
• Når du dimmer ned, synker fargetemperaturen gradvis
• Ved lav dimming kan lyset være 2200–2000 K, eller enda varmere

Resultatet er et lys som:

• Føles naturlig og levende
• Gir samme varme glød som stearinlys og glødetrådpærer
• Passer perfekt til hytter og kveldsbelysning

Fargegjengivelse – mer enn bare kelvin

Kelvin sier noe om hvor varmt eller kaldt lyset er, men ikke hvordan fargene som belyses faktisk ser ut. Her er fargegjengivelse minst like viktig.

CRI (Ra-verdi)

• Angir hvor korrekt farger gjengis
• Skala fra 0 til 100
• CRI 90+ anbefales for oppholdsrom og hytter

R9 – den glemte verdien

• Måler hvor godt lyset gjengir mettet rødt
• Viktig for:
  • Hudtoner
  • Treverk
  • Tekstiler
  • Levende interiør
• Mange billige LED-pærer har lav R9, selv om CRI virker høy

Kort sagt:
Se etter LED-pærer med CRI ≥ 90 og god R9-verdi.

CU-verdi – komfort for øynene

CU-verdi (Comfort/Unified glare) sier noe om hvor behagelig lyset er å se på. Lav CU-verdi betyr:

• Mindre blending
• Mykere lys
• Bedre komfort, særlig om kvelden

Dette er spesielt viktig på hytta, der:

• Lysnivåene ofte er lave
• Øynene er mer følsomme
• Stemning er viktigere enn maksimal lysstyrke

Hva bør du velge for hytta?

For å bevare den klassiske, norske hyttefølelsen anbefales:

• Dim to warm LED, lyspærer, downlights, spotter og benkebelysning
• Lav kelvin ved dimming (ned mot 2200 K)
• CRI 90+, gjerne med god R9
• Lamper og armaturer med lav blending, skjult lyskilde.
• Kombiner gjerne med stearinlys for ekstra dybde

Konklusjon

LED-lys trenger ikke å være kaldt eller stemningsløst. Med riktig teknologi kan moderne LED faktisk gjenskape – og i noen tilfeller forbedre – den varme, koselige følelsen vi forbinder med hytteliv, glødetråd og levende lys.

Det handler ikke bare om watt og lumen, men om:

• Kelvin
• Dimming
• Fargegjengivelse
• Komfort

Riktig lys gjør mørke kvelder lysere – på den gode, varme måten.

Fellesboden, som kom på plass i høstferien 2024, fikk i løpet av sommeren og høsten lagt inn strøm, etter et vedtak på ekstraordinært årsmøte før sommeren. I løpet av høsten har boden blitt utstyrt med arbeidsbenk, og det finnes verktøy og redskap til utlån. Det siste som kom på plass, er utstyr for prepping av ski. Se oversikten over hva som finnes her.

På den ene ytterveggen av redskapsboden ble det også montert en hjertestarter. Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i hvordan den brukes før det blir nødvendig.

Boden fikk også sitt andre strøk med beis i løpet av sommeren. Takk til dere som bidro!

Blant hyttefolket finnes det også en gjeng som i et par år har jobba for å få opp ørretbestanden i Veåstjern. Det er satt ut ørret som viser god vekst og overlevelse, og før sommeren i år ble det åpna for forsiktig fiske. Etter avtale med grunneier ble det før sommeren åpna for fiske og etablert en Vipps-løsning for fiskekort. I løpet av høsten ble det kjøpt 16 fiskekort.

Også denne høsten har småviltjakt på vegne av grunneier blir organisert gjennom styret. De som ønsker mer informasjon om dette kan lese seg opp på Velforeningas jakt- og fiskesider.

De siste åra har det vært vokst fram en tradisjon med fellesturer, en til Harehopp i påsken og en høsttur til ulike mål innpå fjellet. I 2025 måtte vi droppe begge turene, påsketuren på grunn av snømangel, og høstturen på grunn av regnvær. Vi satser på å gjenoppta begge turene i 2026.

Og påskeeggjakt blir det også i år. Styret har fram til nå lagt ut den første rebusen/gåten, men siden egget nå befinner seg hos noen andre, er det fritt fram for de som løste den siste rebusen og starte opp første helga i påsken. Alternativt kan egget leveres i Jerpefaret 3, så starter vi jakten derfra.

Av andre planer fra vår side i 2026 blir det årsmøte februar eller mars. Vi prøver også å få til en felles dugnad i høstferien.

Vi i styret ønsker alle på hyttefeltet en riktig god jul og et godt nytt år.

Strøm gir full uttelling

I dette regnestykket baserer vi oss på Norgespris, 0,92 kroner per kWh, inkludert nettleie fra Føie, påslag på 3 øre kw/t og merverdiavgift. (Påslag varierer noe avhengig av leverandør)

Panelovner og annen elektrisk oppvarming utnytter energien så godt som 100%, slik at all strømmen du betaler for blir til varme i rommet.

Resultatet er enkelt: 1 kWh varme koster 92 øre.

Ved gir lun varme – men til en noe høyere pris

Bjørkeved er en klassiker. Regnestykket er basert på en billig 15-kilossekk (40 liter),  kr 69,- Men, hvor mye varme får du egentlig for pengene?

• Pris per kilo: 69 kr / 15 kg = 4,60 kr/kg
• Energiverdi for tørr bjørkeved (20% fuktighet): 4,2 kWh/kg
• Virkningsgrad i moderne vedovn: ca. 80 % = Brukbar varme: 3,36 kWh/kg
• Pris per kWh varme: 4,60/3,36 = 1,37 kr/kWh

Det betyr at i dette tilfellet er strømmen om lag 33 % billigere enn vedfyring.

Når blir veden like billig som strøm?

Utfordringen med å sammeligne pris på strøm kontra ved, er at ved oppgis oftest i liter. Man har derfor et dårlig grunnlag for sammenligning. Tar vi utgangspunkt i den mest solgte sekkstørrelsen, 40 liter (15 kg) med bjørkeved, må den koste maks kr 46,-, eller kr 3 per kg. Først da blir denne sekken med ved like økonomisk lønnsom som panelovner.

Maksimumspris andre alternativer:

• 60 liter (22 kg): Kr 66,-
• 1000 liter, løst stablet (300 kg): Kr 900,-
• 1000 liter, tett stablet (350 kg): Kr 1050,-
• 1500 liter, løst stablet (450 kg): Kr 1350,-
• 1500 liter, tett stablet (500 kg): Kr 1500,-

Det enkle svaret er derfor:

Med Norgespris på strøm skal det godt gjøres å fyre billigere med ved. Du må enten ha en gullavtale med en lokal vedforhandler, eller ha tilgang til skog eller noen stokker og gjøre all jobben selv. Har du varmepumpe så har det i realiteten aldri vært økonomisk smartere å fyre med ved.

Men, det jo grunner til å fyre med ved, eller?

Hyttelivet handler om langt mer enn praktiske avgjørelser, spinking og sparing. Selv med Norgespris er det kanskje flere grunner til å fyre opp i vedovnen på hytta:

• Stemning: Vi skal jo ha stemning, hygge og trivsel på hytta. Flammene og lukten av ved gir en deilig hytte-hygge.
• Rask varme: Har du glemt å «ringe hytta varm», eller vil ha kjapp varme til morrakaffen? En vedovn varmer opp hytta kjapt og effektivt.
• Trygghet: Skulle strømmen bli borte i timer og dager når det er bitende kaldt ute så er en vedovn kjekk å ha.

Fakta:

Hvis behov for eiendomsmeglerhjelp treffes Ørjan Skaret på mobil: 952 26 805 eller
e-post: orjan.skaret@aalhytta.no

For et par dager siden sluttførte Krøderen Elektro arbeidet med å legge opp strøm i boden. Takbelysning er på plass, det samme er fire stikkontakter ved arbeidsbenken. Den doble stikkontakten på langveggen er til bruk for hjertestarter.

En stor takk til Lars Frode Haugen for stødig elektro-prosjektledelse og for å ha satt opp en robust arbeidsbenk.

Styret vil minne om at støyende arbeid ikke skal utføres i, eller utenfor boden.

Hyttefeltet – Nautskardfjellet

Startpunktet er krysset Solheimsveien–Tiurbakken. Følg veien derfra til Sørbølseter, og ta til venstre oppover veien når du kommer dit. Ved den øverste hytta (rød, på høyre side) går det sti bort til Lielva (om det er folk på hytta, spør gjerne om det er greit at du går over tunet; alternativt kan du gå litt forbi hytta og ta ned til høyre til du finner stien). Kryss elva (grei i tørre perioder, litt mer krevende ved høy vannføring), og følg stien rett videre til du møter en sti som går ca 90 grader til venstre. Følg denne nordover til stidele rett før en større bekk (som du kan høre, men ikke se). Ta stien mot til fjells.

Følg stien oppover langs bekken. På omtrent 1070 moh flater terrenget ut, og bekken kan følges videre i nordøstlig retning mot et lite tjern på 1175, rett sør for toppen.  Derfra går du rett opp brattbakken til venstre (ca 340 grader nord for kompassnerdene). Når terrenget flater ut, ser du varden på Nautskardfjellet (1224 moh). 

Nautskardfjellet – Fiskevatnhytta

Fortsett fra varden på samme kurs (altså 340 grader nord), først i lett kupert terreng på høyde med varden, og deretter nedover i lettgått terreng, til du møter den blåmerka Vassfarstien mot Storekrak. Følg stien nordvestover til du kommer til hytta ved Fiskevatna (dette er navnet som er brukt lokalt; i turkart står det Fisketjernet), som ligger rett ved siden av stien. Her er det fint å raste, bade og fiske. Fiskekort kjøper du på Vipps nr. 553092 (Foreningen Hedalsfjella). 

Hytta blei satt opp tidlig på 1900-tallet av Elling Fekjær (1868 – 1957) fra Hedalen. En informasjonsplakat på hytteveggen, skrevet av Fekjærs barnebarn med samme navn, forteller om hyttas historie, og at det var godt med fisk i disse vannene fram til sur nedbør tok knekken på den på 1970-tallet. Fra 1980-tallet har vannene blitt kalka, og det er igjen fisk å få her.

Fiskevatnhytta – Bogen – Hyttefeltet

Fra hytta følger du stien videre mot Storekrak, ned i området som heter Bogen. Etter ca 1,5 km  går det en gammel (for det meste varda, men lite synlig) sti på tvers over til den blåmerka stien fra Storekrak til hyttefeltet. Dette er trolig en gammel sti mellom Kroksetra i Bogen og Fiskevatna. For å komme inn på denne stien, tar du av til venstre der terrenget flater ut (her ligger det ei myr på venstre side) og hold deg på samme høyde i terrenget rett mot vest. Etter et par hundre meter dukker det opp mer eller mindre synlige varder, som kan følges til du møter blåstien mot hyttefeltet. 

Et enklere veivalg, men som gir flere høydemeter både opp og ned, er å følge den blåmerka stien videre til du møter stien fra Storekrak til hyttefeltet. Dette alternativet gir også et par kilometer ekstra på triptelleren. 

Uansett hvilken rute du velger, går returen på blåstien fra Storekrak via Fekjaløken til hyttefeltet. 

Vi er en liten, men entusiastisk fiskegruppe her på Sørbølfjell som fortsatt arbeider med å gjøre Veåstjern til et levende og bærekraftig fiskevann. Ørreten trives, men vi har fortsatt en vei å gå for å få til gode nok gyteforhold til at ørretbestanden skal klare seg over tid. Etter avtale med grunneier innføres det derfor fiskekort og noen regler for fiske.

• Fiskekort for en sesong koster kr 100,-
  Vippses til Sørbølfjellet velforening, 965228
• Fiskekortet gjelder for hytteeiere på Sørbølfjell med familiemedlemmer, gjester kjøper eget kort.
• Vi setter et tak på 1 fisk per person per døgn som tas ut av vannet.
• Det er lov til å fange flere fisk dersom man setter dem ut igjen (catch and release).
• For å beskytte fisk i gyteperioden skal det ikke fiskes fra 1. oktober til isen har lagt seg.
• Garnfiske, fiske med ruser, otere eller liknende tillates ikke.

Inntektene fra salg av fiskekort vil dekke kostnader med kjøp av gytegrus, kalk, evt behov for settefisk og andre relaterte kostnader. Dersom det skulle være overskytende midler står Velforeningen fritt til å benytte disse til andre velferdstiltak. 

Vi er i dag 4-5 stykker som har jobbet med å restaurere vannet. Dersom det er andre på feltet som har kunnskap og interesse for dette er dere hjertelig velkomne til å være med. Planene for året er å utbedre gytemulighetene ved utoset i sørvest-enden av vannet.

Viktig: Hvis du oppdager russekål i området så må den lukes opp med rot, puttes i en plastpose og kasts som restavfall.

Agenda: Informasjon om tilkobling av redskapsboden til strømnettet og avstemning over forslaget.

Det har kommet inn 26 stemmer, 17 ja og 9 nei

Årsmøtet godkjenner derfor forslaget om å koble redskapsboden til strømnettet, og å anskaffe en hjertestarter, med kostnader inntil kr 115 000.

En slik oppgradering vil muliggjøre:

• Takbelysning og arbeidslys ved planlagt arbeidsbenk
• Mulighet for preparering av ski med smørejern
• Lading av batterier til elektrisk verktøy
• Strøm- og varmetilførsel til hjertestarteren
• Bruk av kaffetrakter og vaffeljern ved sosiale samlinger etter fellesarrangementer  

Årsmøtet setter som vilkår for godkjenning at det ikke skal utføres arbeid i og utenfor boden som medfører støy for nabohyttene til boden.